Slik skapes fremtidens nabolag


Grønnere og smartere.

Før var Bjørvika en trafikkmaskin. Nå er mye av trafikken ledet under bakken, betongmaskinen er jevnet med jorden, og opp vokser et nytt og grønt nabolag.

Men hvordan skapes et bedre sted å bo?

Her kan du lese om hvorfor det som før bare var vei, nå er på vei til å bli fremtidens nabolag.

Grønne tak

50% av byggene i Bjørvika skal ha grønne tak. Et blomstrende tak er leveplass for nyttige og truede insektarter, virker støydempende og binder CO2. Ved kraftige regnskyll suger grønne tak til seg vann slik at risikoen for flomskader blir mindre.

I Bjørvika handler mye om å utnytte plass på best mulig måte. Det bygges for eksempel flere takhager der beboere kan trekke seg tilbake, treffe naboer over en kopp kaffe, nyte sol, utsikt og frisk sjøluft.

Noen tak har treningsanlegg og utendørs løpebane, andre har plantekasser der beboere kan dyrke urter, og noen har utekjøkken der man kan kokkelere sammen.

Flytende badstue

I forrige århundre var det 13 badeanstalter i indre Oslofjord, men de forsvant på grunn av forurensning. Nå er fjorden frisk og badstuene vender tilbake – i flytende form.

Det har blitt veldig populært å komme innom for bad og badstue før jobb. På dropin kommer du i samtale med folk du kanskje ikke ellers hadde snakket med.

Badstuene er et fint sted for samtaler- og kanskje et av de få møteplassene som er mobilfrie.

Folk som sier nordmenn er kalde
 og ikke snakker med fremmede bør ta seg en tur i badstua.

– Badstuegjest

Et hjem også under vann

Under Sørengkaia Sjøbad henger det 26 spesialtau. Disse gir et godt oppvekstområde for blåskjell og annet liv i sjøen, som igjen er med på å gi bedre badevannkvalitet. Havbunnen er også «støvsuget» for forurensende avfall.

Da utbyggingen i Bjørvika startet rant «ren kloakk» rett i sjøen via Akerselva, men nå går alt inn i avløpstunnelen Midgardsormen og videre til et renseanlegg. Resultatet er kontinuerlige gode badevannsmålinger og et populært sjøbad.

«Hysj, fisken sover.»

For å sikre at laks og sjøørret i Akerselva har det best mulig unngår anleggsarbeidere å lyse på elven direkte, og det er helt fravær av anleggsstøy om natten.

Rostockgata

Fremtidens gater er brede, grønne og fulle av liv – Akkurat slik Rostockgata kommer til å bli. Når Rostockgata blir ferdig kan du sykle trygt gjennom Operagata fra Stasjonsallmenningen og hele veien til Sørenga.

Allmenningene

Et av de mest sentrale tiltakene for å skape fremtidens nabolag er byggingen av store, grønne byrom og parker. I Bjørvika er det syv slike byrom og en sammenhengende havnepromenade. Noen av disse tilrettelegges for høy aktivitet, servering, næring og handel. Andre er ment for rekreasjon, sport, stille stunder og naturopplevelser.

Losæter

Her ønsker vi å synliggjøre matkulturens viktighet for alle mennesker.»

– Bybonde Øystein Hvamen Rasmussen.

På Losæter driver Norges første bybonde urbant jordbruk med urkorn, levende matjord, grønnsaksbed, parsellhager og kompostering. Her kan du ta del i alle prosessene matproduksjon innebefatter. Fra frøet puttes i jorda til gulroten puttes i munnen.

Kajakkdeling

Deling fra A til Å - Delingsøkonomien har kommet for å bli, og i Bjørvika legges det til rette for et bredt og variert tilbud. Det blir for eksempel satset på kajakkdeling for beboere.

BREEAM

BREEAM er en miljøsertifiserings ordning for nye bygg.

Byggenæringen står for 40% av ressursuttak, energibruk, CO2 utslipp og avfall i verden.

For å oppnå BREEAM stilles det strenge krav til:

Vi har vanlige forskrifter som alle må følge, også har vi BREEAM som tar bærekraft utover de vanlige kravene. Det krevde litt ekstra, men er også et kvalitetsstempel.

– Jonny Klokk, Mad Arkitekter

Vi bruker i gjennomsnitt 90% av tiden vår innendørs, og i 2013 ble ca. 136 tonn av de verste helse- og miljøgiftene brukt i byggematerialer.

Det at byggene i Bjørvika er miljøsertifisert sikrer et rent innemiljø som er bedre for deg og dine.

Vi har oppnådd 100% kildesortering av byggavfall, blant annet ved å fjerne restavfallscontainere på byggeplassen

– Adm.dir. Synnøve Lyssand Sandberg,
Oslo S Utvikling.

Best av alt,
 her kan du bo

Denne artikkelen er skrevet av Hausmann og publisert av OSU, februar 2020.
Foto: Spindel Film AS, Pål Laukli, Becky Zeller og RIFT