Meld interesse
Historisk bilde fra Bjørvika-området.

Bjørvika - Oslos sentrum da og nå


Med storstilt utbygging vokser Bjørvika igjen frem som Oslos sentrum, 400 år etter at byen ble flyttet på grunn av bybrann.

Bjørvika er et av Norges tre viktigste historiske steder. Her hvor Akerselva og Alnaelva renner ut i fjorden, ble Oslo grunnlagt i år 1050 av Harald Hårdråde. Det er en grunn til at de som kunne velge først, valgte å legge byen akkurat her. Tomten har fantastiske solforhold og ligger nydelig til innerst i vika. Her levde handelsfolk, håndverkere og sjøfolk tett, og veien var kort mellom bolig, arbeid og fest. Nye impulser fra fjerne strøk spredde seg raskt når skip la til i havnen. I dag bygges det nærmest på hellig grunn. Arkeologiske funn forteller historien om et viktig knutepunkt og yrende handelssted.  

Historiske arkeologisk funn
Utbyggingen av Bjørvika har avdekket en fantastisk spennende og viktig historie om Oslo, som strekker seg tilbake fra før Middelalderen og fram til i dag. Arkeologer har gravd seg ned i flere århundrer med havnehistorikk og beskriver de omfattende funnene av båter, brygger og gjenstander som sensasjonelle.  

Siden 2008 er det funnet rundt 20 skip i Bjørvika, datert mellom 1300- og 1600-tallet, og en mengde gjenstander som tau, lærsko, dyrebein og smykker. Samlet sett viser funnene at Bjørvika-området ikke bare var Oslos sentrum, men også en internasjonal havn med et yrende folkeliv. Navnet Bjørvika kommer av Bæjarvik, som er norrønt og betyr Byvika. 

For rundt tusen år siden var Oslo nytt og lite, og sentrum var strategisk plassert i Bjørvika innerst i Oslofjorden med hensyn til militære- og kommunikative fordeler. Rundt år 1100, som en naturlig konsekvens av kristendommens dominans, får Oslo bispesete. Seks kirker, tre klostre, en bispegård og en kongsgård bygges. Oslo var en middelalderby i vekst.

Gamlebyen Gamle Oslo Gamlebyen Oslo

Man kan se for seg de lave husene, de trange brosteingatene, og mot havna; lyden av treskip fortøyd til kaia i Bjørvika, knirkende av treverk og massive førtøyninger i håndlaget tau. De som lastet skipene var sjømenn og bygutter; innbyggere i denne lille byen som møtte sin bygrense ved Grønland i nord, representanter for det som i år 1300 anslås for å være et innbyggertall på ca. 3000.

Svartedauen og bybranner

I likhet med resten av landet, fikk byen hard medfart da Svartedauden satte sine bein på kaia i Bergen, år 1349. «Pesta» spredde seg raskt, og i løpet av to år var Norges befolkning halvert. Mot slutten av 1400-tallet var Oslo i sterkt forfall. Folketallet sank, det økonomiske grunnlag ble redusert, og byen ble utsatt for en rekke bybranner.

Etter en tre dager lang bybrann i 1624, bestemte kong Christian IV at byen ikke skulle gjenoppbygges, slik de hadde gjort så mange ganger tidligere, men at det skulle bygges en ny by, Christiania, på vestsiden av Bjørvika. Det ble innført murtvang og opprettet et rettvinklet gatenett ved Akershus festning — en byggestruktur i kontrast til byens tidligere tettbygde trehus. Det nye Christiania strakk seg fra det som idag er Dronningens gate, langs Pipervika, der sjøen gikk inn til nåværende Stortingsgata. Bygrensa lå omtrent ved Karl Johans gate, og et halvt århundre senere hadde byen et innbyggertall på omtrent 8900.

Historien om Bjørvika (4)

I 1814 signeres grunnloven og Christiania blir hovedstad i en ny nasjonalstat. Dette markerer også starten på det som skal bli byens mest markante vekst. Fra 1840 tetter industrialiseringen seg oppover langs Akerselva, og i takt med stadig flere fabrikkpiper, øker folketallet. Moderne infrastruktur bygges, jernbane legges, havna moderniseres og byens sentrum, kvadraturen ved Akershus festning, blir kontorisert. Bygrensa strekker seg taktfast nordover og innlemmer Grønland og Enerhaugen, Grünerløkka, Sagene og Thorsov — områder som før 1859 var en del av byens forsteder. I 1878 ble det satt inn en isbryter for å holde en permanent sjøvei om vinteren, og med en stadig utvidning av veinett og sjøtransport, ble Christiania landets viktigste sjøfartsby. Dermed gikk byen fra å være et nærmest dødt kapittel, til å bli et økonomisk midtpunkt.

Infrastruktur
I etterkrigstiden, og særlig rundt 1960-tallet, begynte bilismen å vokse for alvor, noe som økte kravet for et mer effektivt veisystem. Den gigantiske betongkonstruksjonen vi kjente som trafikkmaskinen, sto ferdig på Bjørvika i 1970. Jernbanenettet ble betydelig utvidet, og i 1980 stod Oslo S og Operatunellen ferdig. Havneområdene ble mekanisert og effektivisert, og samtidig mer adskilt fra bybeboerne. Det er ikke mer enn 10 år siden Bjørvika var et lukket område.  Tilgangen til sjøen var sperret av jernbaneskinner, containere og kjøretøy. Nå er trafikkmaskinen fjernet; den tidligere blokkeringen mellom byen og fjorden er historie.

Bjørvika med fjorden i bakgrunnen
De siste tusen årene har Bjørvika vært gjennom ild og vann i sin reise til å bli bydelen vi kjenner den som i dag.

Oslos nye sentrum

Oslo bystyre vedtok i år 2000 å gjøre om store deler av byens havneområder til boliger, kontorer, butikker, serveringssteder og kulturattraksjoner. Bjørvika er det største delområdet i dette Fjordby-prosjektet. Frem mot 2027 pågår det en storstilt utbygging og vitalisering av området, som er i ferd med å bli byens nye, levende sentrum. 


Utviklingen er allerede kommet langt. Fra 2005 til 2016 ble den ikoniske Barcode-rekken bygget - Oslos nye skyline, med ca. 400 boliger, 10 000 arbeidsplasser og handelsarealer på gateplan. Det arkitektoniske verket, setter lille-store Oslo på kartet over metropoler. Når Operaen i 2020 får selskap av både det nye Munchmuseet og Deichmanske hovedbibliotek, forflytter byens kulturelle sentrum seg til Bjørvika.  

Bjørvika er Oslo på sitt beste
Med sin unike beliggenhet rett ved fjorden, et stadig voksende utvalg av kultur- og handelstilbud og kollektivknutepunktet Oslo S, blir Bjørvika et godt bolig- og arbeidssted, og en spennende bydel å besøke. I årene fremover skal det bygges kontorer som huser 20 000 arbeidsplasser, 5 000 boliger, skole, idrettsanlegg, studenthybler, hotell og et stadig mer mangfoldig tilbud av butikker og serveringssteder.

Velkommen!

Ja takk!

Jeg ønsker informasjon om boliger
og andre nyheter i Bjørvika.

Takk for din interesse

Du vil motta en brekreftelse på e-post.
Vi vil holde deg informert om Bo i Bjørvika og hva som skjer i nabolaget rundt.